Hovedmotoren/ drivkraften til den nye boka til Lars Saabye Christensen er det merkelige vennskapet mellom to voksne og modne menn, eller umodne om du vil. Disse to mennene kjenner seg igjen i hverandre. Dette er hva Lars sier om sin nye bok.
Hvorfor Notto Fipp med det artige og originale navnet? Og den fiktive legen Bernhard Hval, som tar seg av denne merkelige Kappgjengeren.
Lars forteller at historien om Notto fant han i en pamflett i et antikvariat, og denne historien fascinerte han voldsomt. Lars forteller at det han elsket ved nettopp Notto Fipps historie er selve livsfølelsen hans. Hvordan han spiser og trener, men han konkurrerte bare en eneste gang! Ellers gikk han kun alene, det er noe som fascinerer Lars ekstra mye og noe han syne var edelt ved Notto.
Notto velger å dra ut på trening for å tømme hue og slippe å tenke. Bernard er manisk, en skikkelig ”kontrollfreak” som alltid må komme tidsnok. Noe han sliter med fordi han ikke har tid nok. Begge føler at de må kontrollere seg selv, som for dem er noe alminnelig normalt. For disse to er det verden som er gått av hengslene. Noe som interesserer Lars er adferden deres. Begge virker til å være hjemsøkte. Dette er på en måte en roman om to kropper, som er adskilt fra hodene deres. Kroppene deres er alene, sier Lars mens han tenker seg om.
Lars innrømmer at skrivingen av denne boken har gitt han mange artige øyeblikk. Spesielt med tanke på språket til Bernard Hval. Det gjaldt å skape det rommet som Bernhard Hval og hans språk beveger seg i. Ord og uttrykk er vel kanskje noe av det som kjennetegner meg og som er mitt sterke kort forklarer Lars. En forteller som Hval gir mange muligheter, han er uoppdragen, nesten som en liten unge. Han sier det han har lyst til å si.
For meg har ord ikke noe mer enn en saklig betydning. De har klang. Bernhard er en nokså gammel mann med stort vokabular.
Lars føyer til på slutten av intervjuet med å si at han gjerne vil være de bortgjemte ords talsmann med et smil om ansiktet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar