torsdag 14. april 2011

Fritt etter Dag Solstad

Han åpner døra til leiligheta, han henger fra seg jakka og sparker av seg skoene. Han går bort til stua hvor han setter fra seg sekken ved sofakanten. Enda en arbeidsdag på kontoret er over. Han åpner sekken og tar PC-en ut av sekken som han har gjort så mange ganger før. Han finner fram strømledningen til PC-en og putter den inn i støpselet ved siden av badet og sofaen. Han skrur på PC-en og skriver inn passordet som minner om hans far. Her blir han sittende til det mørkner utendørs. Når det har begynt å mørkne går han bort til kjøleskapet hvor han finner en ny ferdigrett fra Toro. Han putter den inn i mikroen og venter fire minutter før han finner en kniv og en gaffel. Han tar med seg maten bestikket og et glass vann med inn i stua hvor han setter seg foran PC-en igjen. Her blir han sittende og spise ferdig maten sin som han alltid gjør. Etter en stund skrur han av PC-en før han går bort til fjernsynet og trykker på den store knappen slik at det begynner å lyse rødt ved siden av den store knappen som han trykket på. Han går bort til sofaen igjen hvor han legger seg i en behagelig stilling, mens han ser på fjernsynet. Etter ett par timer gjør han som han alltid gjør, går inn på badet hvor han finner fram tannkremtuben og tannbørsten sin. Han lar vannet fra krana renne lenge slik at det blir kaldt. Han hater å pusse tennene med varmt vann. Han tar tannbørsten med tannkrem under springen og fukter tannbørsten forsiktig. Samtidig som han pusser tennene går han bort til fjernsynet for å få med seg nyhetene enda en gang før han legger seg. Om han ikke pusser tennene i ti minutter så blir han i hvert fall stående foran fjernsynet til sportsnyhetene er over før han går bort til vasken og spytter ut. Han skylder tannbørsten sin før han blir stående og se seg selv i speilet. Han blir bare stående og se på seg selv til han føler at søvnen begynner å melde sin anmarsj. Han går rundt i leiligheten og slukker alle lysene. Han går inn på soverommet og tar av seg alle klærne før han bretter de pent sammen og legger de i stolen som står ved siden av senga. Han puster ut og legger seg under dyna. Her blir han liggende og tenke, enda en dag er over!

torsdag 3. februar 2011

Facebook og Erik Newth

Det at Erik Newth velger å stenge facebook- kontoen sin er hans eget ”problem”. Grunnen til at han velger å stenge kontoen sin er bl.a. pga ”creepy” personvernrutiner mener han. Han fortsetter med at personvernpolitikken til facebook gav han følelsen av at han befant seg på et nettsted som lever av og stadig få vite mer om brukerne sine. Erik mener også at han aldri ble skikkelig varm i trøya,Facebook er et salig kaos av blogg, fotoalbum, chat, spill, butikk, støttegrupper og Gud vet hva, og for meg ble det for mye på en gang”- Erik Newth.

Selv mener jeg at personvernpolitikken til facebook ikke er noe problem. Du velger selv hvor mye personlig informasjon du vil legge ut på facebook. Det Erik generelt mener om facebook har jeg forståelse for, det kan virke litt rotete, selv mener jeg at det er ”uendelig” mange muligheter på facebook.

Facebook blir hva du gjør det til!

onsdag 2. februar 2011

Sosiale media!

Sosiale media har mange navn i dagens samfunn, blogg, twitter og facebook er noen av dem. Nesten alle i dagens samfunn er ”eier” av et sosialt medium. Alt fra 10åringer til besteforeldre har egen facebook eller twitter konto. Disse sosiale mediene har eksplodert i antall de siste årene, sammen med utviklingen av internettet.

Men hva kan man egentlig gjøre på disse sosiale mediene?

Jo man kan dele egne tanker, følge med på hva bekjente, familie og venner bedriver fritiden med. Det er også verdt å tenke på at de sosiale mediene sånn som facebook og twitter er verdensomspennende. Og jeg har noen venner som har facebookvenner fra andre land.

Selv har jeg egen facebook- konto og benytter meg av facebook relativt hyppig. Personlig synes jeg at facebook er det beste sosiale mediet vi har i dag, og grunnen til det er at det er lett å bruke og lett å forstå. Faktisk så er det ikke så lenge siden jeg fikk meg egen facebook- konto, men jeg føler selv at jeg har kommet godt inn i det og forstår programmet godt.

Jeg kommer i hvertfall til å bruke facebook for hva det er verdt!

tirsdag 7. september 2010

Ordrike forsnakkelser

Hovedmotoren/ drivkraften til den nye boka til Lars Saabye Christensen er det merkelige vennskapet mellom to voksne og modne menn, eller umodne om du vil. Disse to mennene kjenner seg igjen i hverandre. Dette er hva Lars sier om sin nye bok.
Hvorfor Notto Fipp med det artige og originale navnet? Og den fiktive legen Bernhard Hval, som tar seg av denne merkelige Kappgjengeren.
Lars forteller at historien om Notto fant han i en pamflett i et antikvariat, og denne historien fascinerte han voldsomt. Lars forteller at det han elsket ved nettopp Notto Fipps historie er selve livsfølelsen hans. Hvordan han spiser og trener, men han konkurrerte bare en eneste gang! Ellers gikk han kun alene, det er noe som fascinerer Lars ekstra mye og noe han syne var edelt ved Notto.
Notto velger å dra ut på trening for å tømme hue og slippe å tenke. Bernard er manisk, en skikkelig ”kontrollfreak” som alltid må komme tidsnok. Noe han sliter med fordi han ikke har tid nok. Begge føler at de må kontrollere seg selv, som for dem er noe alminnelig normalt. For disse to er det verden som er gått av hengslene. Noe som interesserer Lars er adferden deres. Begge virker til å være hjemsøkte. Dette er på en måte en roman om to kropper, som er adskilt fra hodene deres. Kroppene deres er alene, sier Lars mens han tenker seg om.

Lars innrømmer at skrivingen av denne boken har gitt han mange artige øyeblikk. Spesielt med tanke på språket til Bernard Hval. Det gjaldt å skape det rommet som Bernhard Hval og hans språk beveger seg i. Ord og uttrykk er vel kanskje noe av det som kjennetegner meg og som er mitt sterke kort forklarer Lars. En forteller som Hval gir mange muligheter, han er uoppdragen, nesten som en liten unge. Han sier det han har lyst til å si.
For meg har ord ikke noe mer enn en saklig betydning. De har klang. Bernhard er en nokså gammel mann med stort vokabular.
Lars føyer til på slutten av intervjuet med å si at han gjerne vil være de bortgjemte ords talsmann med et smil om ansiktet!

fredag 3. september 2010

Sammendrag: Mer radio til alle

Lokalradioen kan forsvinne grunnet overgang til digitalradio. De norske representantene fra den norske lokalradioen frykter at kostnadene vil bli store pga overgangen til digitalradioen.

Digitalradio Norge holder nå på å regne ut de eventuelle kostnadene med digitalradioen. Ingen har noen gang gjort et seriøst forsøk på denne typen utredninger.

Ved en endring av dagens modell for hvordan lokalradioen når sine mottakere i dag, ser vi at lokalradionettet i Norge kan gis ut til en fornuftig pris. De vil fortsatt kjøre noen FM sendinger for de minste radioene i utkantstrøkene som ikke har økonomisk forutsetning for digitaliseringen nå i startfasen. De ser derfor en mulighet til å løfte et samlet ”Radio Norge” over på en digital plattform uten at radiomangfoldet skal ta skade av det. Dette skaper i stedet muligheten til et større mangfold i fremtiden. Radiobransjen lever av lytterne sine og de kan ikke risikere å bruke en teknologi som ikke blir akseptert av dagens radiolyttere.

Mange er også skeptiske til lydkvaliteten og dekningen rundt DAB digitalradio. Sverre Holm som er ansatt og som er professor ved universitet i Oslo kan bekrefte bl.a. Aftenpostens Joacim Lunds bekymringer til lydkvaliteten på DAB digitalradioen. Men Sverre er overraskende positiv til de andre sidene til DAB digitalradioen. Sverre Holm mener at DABs sitt overføringssystem er bedre egnet til mottak i biler enn i for eksempel FM.

Den største fordelen med DAB+ i motsetning til vanlig DAB er kapasitetsutnyttelsen. Lyden er også mer stabil på DAB radio enn på vanlig FM radio.

De fleste mener nå i hvert fall at DAB radio er den rette veien å gå. De mener at det vil bli kostnadsfritt og at ”radio lyttingen” vil bli lett tilgjengelig, lydkvaliteten vil også bli bedre og dette danner grunnlag for radio til alle!