Tristan og Isolde

Jeg holder ditt hode

Ordrike forsnakkelser

Hovedmotoren/ drivkraften til den nye boka til Lars Saabye Christensen er det merkelige vennskapet mellom to voksne og modne menn, eller umodne om du vil. Disse to mennene kjenner seg igjen i hverandre. Dette er hva Lars sier om sin nye bok.
Hvorfor Notto Fipp med det artige og originale navnet? Og den fiktive legen Bernhard Hval, som tar seg av denne merkelige Kappgjengeren.
Lars forteller at historien om Notto fant han i en pamflett i et antikvariat, og denne historien fascinerte han voldsomt. Lars forteller at det han elsket ved nettopp Notto Fipps historie er selve livsfølelsen hans. Hvordan han spiser og trener, men han konkurrerte bare en eneste gang! Ellers gikk han kun alene, det er noe som fascinerer Lars ekstra mye og noe han syne var edelt ved Notto.
Notto velger å dra ut på trening for å tømme hue og slippe å tenke. Bernard er manisk, en skikkelig ”kontrollfreak” som alltid må komme tidsnok. Noe han sliter med fordi han ikke har tid nok. Begge føler at de må kontrollere seg selv, som for dem er noe alminnelig normalt. For disse to er det verden som er gått av hengslene. Noe som interesserer Lars er adferden deres. Begge virker til å være hjemsøkte. Dette er på en måte en roman om to kropper, som er adskilt fra hodene deres. Kroppene deres er alene, sier Lars mens han tenker seg om.

Lars innrømmer at skrivingen av denne boken har gitt han mange artige øyeblikk. Spesielt med tanke på språket til Bernard Hval. Det gjaldt å skape det rommet som Bernhard Hval og hans språk beveger seg i. Ord og uttrykk er vel kanskje noe av det som kjennetegner meg og som er mitt sterke kort forklarer Lars. En forteller som Hval gir mange muligheter, han er uoppdragen, nesten som en liten unge. Han sier det han har lyst til å si.
For meg har ord ikke noe mer enn en saklig betydning. De har klang. Bernhard er en nokså gammel mann med stort vokabular.
Lars føyer til på slutten av intervjuet med å si at han gjerne vil være de bortgjemte ords talsmann med et smil om ansiktet!

Sammendrag: Mer radio til alle

Lokalradioen kan forsvinne grunnet overgang til digitalradio. De norske representantene fra den norske lokalradioen frykter at kostnadene vil bli store pga overgangen til digitalradioen.

Digitalradio Norge holder nå på å regne ut de eventuelle kostnadene med digitalradioen. Ingen har noen gang gjort et seriøst forsøk på denne typen utredninger.

Ved en endring av dagens modell for hvordan lokalradioen når sine mottakere i dag, ser vi at lokalradionettet i Norge kan gis ut til en fornuftig pris. De vil fortsatt kjøre noen FM sendinger for de minste radioene i utkantstrøkene som ikke har økonomisk forutsetning for digitaliseringen nå i startfasen. De ser derfor en mulighet til å løfte et samlet ”Radio Norge” over på en digital plattform uten at radiomangfoldet skal ta skade av det. Dette skaper i stedet muligheten til et større mangfold i fremtiden. Radiobransjen lever av lytterne sine og de kan ikke risikere å bruke en teknologi som ikke blir akseptert av dagens radiolyttere.

Mange er også skeptiske til lydkvaliteten og dekningen rundt DAB digitalradio. Sverre Holm som er ansatt og som er professor ved universitet i Oslo kan bekrefte bl.a. Aftenpostens Joacim Lunds bekymringer til lydkvaliteten på DAB digitalradioen. Men Sverre er overraskende positiv til de andre sidene til DAB digitalradioen. Sverre Holm mener at DABs sitt overføringssystem er bedre egnet til mottak i biler enn i for eksempel FM.

Den største fordelen med DAB+ i motsetning til vanlig DAB er kapasitetsutnyttelsen. Lyden er også mer stabil på DAB radio enn på vanlig FM radio.

De fleste mener nå i hvert fall at DAB radio er den rette veien å gå. De mener at det vil bli kostnadsfritt og at ”radio lyttingen” vil bli lett tilgjengelig, lydkvaliteten vil også bli bedre og dette danner grunnlag for radio til alle!

Hvorfor jeg vil lese boka til Lars Saabye Christensen!

Bildet: Lars Saabye Christensen (hentet fra Google)

Hvorfor jeg vil lese boka til Lars Saabye Christenen er ikke direkte lett å si...

En av grunnene må være at han har et stort vokabular og har mange strenger å spille på, og det er kanskje nettopp dette som gjør han til en av Norges kanskje beste forfattere!? Mange av bøkene hans er respektert både i utlandet og av forfattere her hjemme i Norge.

Noe jeg kan være litt redd for når det gjelder bøkene hans er at han har litt lett for å skrive tekster som har for lite action etter min mening. Det han skriver kan nesten karakteriseres som en drøvtygger, han bare tygger og tygger og bruker særdeles lang tid på å komme til poenget og spenningen. Dette er noe som ikke passer til min "lesestil", jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å vente på at det skal skje noe.

Jeg håper derfor at denne boken hans har mye spenningen og bra språk å by på. Kanskje kan denne boken bli en skikkelig suksess!